Tradisjonelt svalgangsnaust som fremstår svært opprinnelig. Hele naustet er som et vindu i tiden, siden det er gjort så lite.

Det aller meste av utstyret er der, båtene er der, og det er tydelige tegn på at det har vært stort sildefiske på gården i tidligere tider. Det finnes også tegn på at det har vært knyttet en større båt til bruket. På eldre flyfoto kan man se at det har vært et forholdsvis stort tilbygg på naustet, som kan romme en båt av tilsvarende størrelse som det utstyret som er i naustet - men som ikke hører til de to båtene som er der. Båtene som står der, er en fyring og en færing, begge geitbåter.

Dalen Gård er også med i foreningen Kyststreif, og vi har på sikt et ønske om å bruke naustet til å formidle gårdens og kystens historie som en del av det vi ellers tilbyr gjennom Kyststreif. Det er derfor viktig for oss å få kartlagt tilstand og deretter få startet arbeide med å ta vare på naustet og tilbakeføre det til sin opprinnelige stand.

Kartlegging av tilstand november 2021 av Geitbåtmuseet - Husasnotra. Se vedlagt tilstandsrapport.

Historie fiske og ressursene fra havet:  

I botnen av Foldfjorden var ikke fisket så godt. Bøndene på Ålmo, også på Dalen drog utom Foldfjordstraumen og fiska på Gjelavika, fjorden mellom Smøla, Gridsvågøya og Ertvågøya. Der er det mange gode fiskeplasser og flere holmer og  øyer.  På Ålmo hadde de ei søkkenot som flere gårdparter åtte i. Fisk og sild var vanlig kost i husholdet. Det ble sagt at det skulle være en egen sildestamme inne i Foldfjorden.

Samling av østers var en viktig del av næringsgrunnlaget og er en rettighet som er beskrevet i grunnboka på gården og som mannfolka på garden tok del i heilt fram til ca. 1930.  Dalen rådde over strandlinja/østersarealet fra Sjøbekken og til Bårdsetelva.  Sivert Dalen kjøpte Nergården sin part i ca.1920.  Foldfjorden er fra naturens side skjerma fra havet ved Foldfjordstraumene, Ytter og Inner strømmen.

Inner straumen var før oppmudringa på 1930-talet langt grunneiere enn i dag, med brakkvatn i Foldfjorden.  Dette blandingsforholdet sammen med forholdsvis høy temperatur gav naturgitte vokstervilkår for østers.  Etter oppmudringa endra forholda seg  og etter ca. 1940 var det slutt på sanking av østers. I dag er det knapt ei østers å sjå.

Tidligere var altså sanking av østers en betydelig næringsveg for gardsbruka kring Foldfjorden, spesielt på  bruk med høvelig strandlinje. Østers vart sanka på etterjulsvinteren og utover våren, den stod på dybder fra 1-4 m og ble tatt med spesielle klyper/redskap. Østersen ble oppbevart i sjøen i trekasser med hol i og sendt til oppkjøpere i Trondheim.  Handelsmann Kofoed var lokal oppkjøper i området.

Østers var en delikatesse og servert på fine spisesteder i de større byene.  Prisen som grunneieren fikk var ca.50 øre pr. stykk.  Undertegnede har hørt at folka på Dalen gjorde gode penger på østerssankinga.

Det er flere historier fra den tiden.   Interesser, som ikke var grunneieren i Foldfjorden , kom med dykkerutstyr og sanka østers.  Disse vart av lokalbefolkningen jaga bort fra fjorden.