Felles havnegang Ertvågsøya Vest

3 juli 2019 ble det krevd følgende sak for jordskifteretten.

Saken gjelder Ertvågøya vest felles havnegang (beiteområde), felles utmarksstrekning for gårdene Aresvik, Ålmo, Bårdset, Berget, Klaven, Fuglvåg indre, Fuglvåg ytre og Alsvik/Olviken, kløyvd eiendomsrett og en redegjørelse /utgreiing av hvilke rettigheter og plikter som påhviler oppsitterne/grunneierne i denne havnegangen.

I en skjønnsforretning fra 1909 er de nevnte gårder blitt enige om at man kan la havne det antall sauer som man vinterføder på vedkommende bruk, unntatt to gaardeparter under gårdsbruket Berget. Det fremkommer ikke av denne skjønnsforretning de øvrige dyr man kan la havne i havnegangen, men vi vet at det har vært kyr på utmarka ved flere av gårdene, og det vil være rimelig å anta at både hest og geit har beitet i havnegangen i tidligere tider.

Den 11 desember 2020 fremmet Nordmøre Jordskifterett følgende dom:

  1. Det er felles beiterett i utmark innen jordskiftefeltet. Beiteretten gjelder alle husdyr.
  2. Hvert bruk kan slippe det antall dyr på beite i utmarka som kan vinterfores med for produsert på egen dyrkamark.
  3. Det er gjerdeplikt mellom innmark og utmark innen jordskiftefeltet.
  4. Hvert bruk har rett til å gjerde inn hjemmeutmark, seterstøl og slåtteteiger på egen eiendom.

1. februar 2021 ble dommen rettskraftig da ingen av partene hadde anket avgjørelsen innen fristen.

For gårdene som har utmark i havnegangen betyr denne dommen veldig mye med tanke på utnyttelse av gårdenes ressurser og er med på å styrke gårdene som bo og arbeidsplass.

Utmarka i den felles havnegang Ertvågsøya Vest (ca 30 Km2) består hovedsakelig av kystlynghei med lave åser med noe skog i le for nord og vestavinden. God bonitet som hjorten har nytt godt av i årtier, men nå når gjerder mellom innmark og utmark er kommet på plass kan igjen husdyr gå ute og hente mat i næringsrik kystlynghei som gir friske og robuste dyr.

Se Miljødirektoratets rapport M23-2013 beskrivelse av kystlyngheiene i Norge

Dommen i jordskifteretten gir oss også mulighet til å praktisere villsaudrift (utegang). Denne driftsforma var i gammal tid det vanlige for både sau og geit langs hele Norskekysten opp til Vesterålen, altså at avlsdyra gjekk fritt på beite i lynghei og utmark heile året gjennom. Å ha gammelnorsk sau på utegang hele året (når det ikke er snø) og som spiser det samme som hjorten (vintergrønne planter) vil være med på å regulere den stadig voksende hjortestammen som gjør store skade på innmark.

På Dalen står alltid fjøset åpent og gir trygghet både for dyra og oss drivere. Sauene kan gå ut og inn som de vil, og ved veldig dårlig vær kommer de inn for å ligge i en tørr trekkfri binge med en seng av halm der det er mineraler og saltstein som de kan slikke på. Er det snø i utmarka og vanskelig å sanke mat fores de med rundball inne i fjøset.

Se https://www.dalengaard.com/444261809 for mer informasjon om sauene våre

Vi grunneiere må lære oss å bruke utmarka til kjøttproduksjon på nytt, ta tilbake gammel kunnskap og i kombinasjon med ny teknologi gir det store muligheter. Dette er kulturlandskapspleie samt produksjon av kortreist og miljøvennlig kjøtt av beste kvalitet!

Blir det tilrettelagt for beiting i utmark (gjerder mellom innmark og utmark samt ferister) så vil det bli stadig flere grunneiere som starter med husdyr. Må både en holdningskapende og politisk endring til!

Avlsdyra går ute. Påsettlamma er i fjøsen for sosialisering og oppforing.

Tur opp lia..