Einar Gjerde 1941 - 2017 og Sivert Ålmo 1833 - 1925
Samme stol og samme hage!
De to har på hver sin måte betydd mye for gården

Undertegnede, Einar Gjerde, som skriver dette, var sammen med min kone Jorunn, gårdbrukere på Dalen  siden 1962 og fram til 1996.  Bruket ble da overtatt av sønnen Jan-Einar og kone Anita. En skal prøve å skrive en gardshistorie/slektshistorie for dette gardsbruket.

Bakgrunnsmaterialet er henta fra bygdeboka, Gardtales i Aure, samt notater og muntlige overleveringer fra min gammelonkel, Sivert Ålmo og min far Johannes Gjerde.

Dalen,  i daglig tale kalla Dala med tjukk l , har våre i slekta  i ca.  300 år, altså siden  slutten av det 1600 århundret.  De første som begynte og rydde og bygge på Dalen var en Jon Hermannson og hustru Ingeborg Andersdotter.  De bygsla en del udyrka mark fra naboen i Nergården,  og det sies at de den første tiden bodde i en jordgamme i bekkedalen der Dalabekken går.  Derav navnet Dalen, Siden ble det bygd hus ca, 70 m. lengre sør enn der husa står i dag.   I  ca. 1850, ble husa bygd opp der de står i dag.

Våningshuset ble bygd i 1855, fjøset i 1852, kornlåve i 1769 , stall i 1842, og stabburet oppført på nytt i 1897.  Viser til foto som viser plassering av husa. I tillegg var det på bruket naust , sommerfjøs og smie samt seterhus ved Lillevatnet. 

Eierne på bruket hadde også eierandeler i sagbruksvirksomhet/kvernhus både i Indre- Sagelva og Ytre-Sagelva (Bårdsetelva). I tillegg rådde bruket over et mindre kvernfall i Sjøbekken (Dalabekken), det såkalla Sjøbekkfallet, samt andel i el.verk i Indre Sagelva.

I perioden 1944 - 1952 ble Bårdsetvegen bygd - fra krysset på Ålmo til Bårdset. En strekning på ca 3 Km som var og er veldig viktig for busetting langs vestsida av Foldfjorden. Bru over Ytre Sagelva ble bygd i 1946, og brua over Dala-bekken ble bygd i 1950 (bilde av årstall slått inn i stein, oppstrøms). Når brua over Skjellingbubekken ble bygd vites ikke, men sikkert en gang mellom år 46 og 50.

Da vi tok over bruket i 1962 var de fleste husa i dårlig forfatning. Ny driftsbygning ble bygd i 1964, og garasje/redskapshus noen år senere. Våningshuset fra 1855 vart restaurert med nye golv ,vindu og bordkledning samt innredning.

Jordbruksvilkår, etter nedtegning av Sivert S. Ålmo som døde i 1963.

Den fulldyrka marka, åkerland, var regna til ca. 40 dekar samt ca. 75 dekar slått og beite  på innmarka.  Det var vanlig at husdyra beita i utmarka, med melking, stell på sætra eller sommerfjøset.

I normalår var kornavlinga ca. 1500 kg. , av poteter ca. 5000 kg, neper ca. 1,5 dekar , samt kjøkkenvokstrer av rips, solbær , stikkelsbær og rabarbra til husbruk.

Krøterhaldet.

• Hester: Vanlig med 1-2 ; ofte ei merr for påsett av føll. Fjording.
• Kyr : 7-10 av gråkoll, fjordarasen.
• Kalvar : 8-10 .
• Sauer : 25. av rasen sjeviot.
• Fjørfe : 30 « « kvite italienerar.
• Dette er ca.-tal og det aller meste av produksjonen gikk til gardens eige hushold.

Jordslag og vokstervilkår.

Matjorda består  for det meste av mold, myr samt noe sand og leire.  Under matjorda er det et lag av leire eller myr.  Jorda er ikke skarp, men kan være utsett for isbrann i enkelte år. Jorda er gamel havboten.

Våronna starta  som regel først i mai og  ca. 3 veker.

Slåttonna    fra omkring  10 juli og ca. 6 veker framover

Skurdonna fra ei  veke ut i september og varde ca. 1,5 veke.

Potet onna tok til i første halvdel av oktober.

I tillegg til huslyden på garden , tok både dreng og tenestetaus del i arbeidet , i alt ca. 5-6 voksne personer. Etter kvart kom det en del maskiner som letta arbeidet. I følge Sivert Ålmo  kom kornrensemaskin av merke « Valla « i bruk i 1937.  Enhestes slåmaskin,  av type M.C. Cormik i 1914. Deering hestrive i 1939,  hestehakke i 1928, hakkelsmaskin i 1938, flere separatorer, den  første kjøpt i 1902. Grasfrø vart vanlig fa ca. 1910 og kunstgjødsel fra 1915.  I tillegg rådde bruket over nødvendige vogner og tømmerutstyr, støttinger.

Da Jorunn og Einar Gjerde tok over garden i 1962 hadde den stått uten busetnad en del år. Den tidligere eieren Sivert  Ålmo, ugift, hadde våre ei tid på pleieheim.

Dei gamle husa var dårlige. Ny driftsbygning ble reist i 1964, med seinere tilbygg både i 1980 og 1990. Våningshuset fra 1856 var restaurert og er fortsatt i bruk. Det vart ei oppsving i jordbruket og ca. 80 dekar ny jord vart dyrka, slik at bruket i 1996 var på ca. 120 dekar fulldyrka mark.  Namn på ekrene på Dalen er : Stallbakken, Leiråkeren. Buslettet, Skjortå,  Skogen , Fætten, Myråkerekra Dalaplassen, Nauståkeren, Postmyra og Skjellebuekra.

Dalen fikk inlagt vatn ca. 1945.  Det var da en metode der en boret hull i tømmerstokker og la etter  hverandre. Undertegnede la ned ny ledning av plast i 1959.

Før det ble innlagt springvatn hadde bruket tre brønner. Den var en brønn mellom stua og fjøset ( der det lille stabburet er i dag)  Fjøsbrønnen  var der gjødselkummen er. I tillegg var det en brønn for husholdet nedenfor stabburet.  Brønnene var solide av tømmer med tak over. Dalabekken er også sikker vannkilde.

Nye maskiner vart kjøpt, den første traktoren i 1959. Seinere kom flere traktorer til, og i 1996 rådde bruket over 3 traktorer, med utstyr, vinsjer for skogsdrift og gravemaskin.

Husdyrholdet var ca. 20 melkekyr, samt ca. 50 ungdyr for salg.  Produksjoner som korn, poteter og rotvekster hadde gått ut. I tillegg til eige jordbruksareal var det hausta for på omliggende gårder. Fleire nabobruk slutta med aktiv jordbruksdrift på 1980-og 90 -talet. Kan som eks. nemne at undertegnede har hatt drifta på garden Folde i over 20 år.   Denne utviklinga kom av at det ble stilt større krav til jordbruket. Gardene måtte bli større og mer effektive, lønsemda på den enkelte gard gjekk ned.

En hadde gått over fra naturhushold, til pengehushold, alt måtte lønne seg.

Skogen utmarka.

Skogsmarka på Dalen grensa i nord til Bårdset, vest til Fugelvågen  og i sør til de øvrige bruka på Ålmo. Utmarka mellom Inner Sagelva og Bårdsetelva, ca. 5000 dekar var før ca. 1870 felles utmark mellom Dalen gnr. 85-7 og Nergården  85-6.  I 1870 ble skogen skifta med 3 teiger på kvart bruk.  Dalen vart eier av første teigen lengst nord, mot Bårdset.  Grunnen og beita var felles som før.

Denne teigdelinga la ikke grunnlag for rasjonell skogsdrift, og i 1968 var det  jordskifte på nytt. Gardsbruka  fikk da en teig kvar der de hadde full råderett over skog og grunn.  Nergården fikk teigen lengst sør, grensa mot Ålmo; Dalen mot nord og Bårdset.  Teigene var ca. like store, ca 2500 dekar på kvar. I tillegg eier Dalen utmarksarealet, Liaslettet ved Skogsetvatnet.  Dette er en mindre skogteig ca. 140 dekar.  I denne teigen har bruket tomter for sagbruk/kvernhus i forbindelse med vassrettene i Skogsetvatnet, Lillevatnet, Krokvatnet og Inner Sagelva. Jordskifteprotokollene fra 1870 og fram til i dag finnes.

Skogsmarka på Dalen består for det meste av myr, knauser og lave åser.  Alt arealet ligg i dag under tregrensa. En stor del er uproduktiv mark, myr og berg, men det er og områder ca. 1000 da. med produktiv skogsmark med et årlig uttak/ballanskvantum på ca. 100 kubikkmeter.  Det meste består av grov furuskog, men det er grøfta en del myr der det er planta gran.  I de siste 30 år  har det vært drevet aktivt skogbruk med uttak av den gamle furuskogen. Det er planta både furu og gran og bygd skogsveger, ca. 2 km. Skogbruket betyr altså en god del for næringsgrunnlaget på bruket.

Det er mange navn som står på kartet på de ulike delene av utmarka. Kan nevne, Langmyra, Asphaugen, Fagerlidalen/myra, Mekvellshaugen, Snerråhaugene, Svarthamrane og Dyrdalen.  Sagvatnet og Setertjønna eller skiftesvanna er vatn som grenser til Bårdset og Fugelvågen not nord og vest. I sør er Litjvatnet og Krokvatnet naturlige grenser.

Når det gjelder rovdyr, så kan jeg nevne at min far Sivert Johannesen Ålmo, Dalen som var eier av gården  fra 1857-1920, berettet fra en tid da det var store rovdyr på Ertvågøya.

En stor bjørn kalla « Merrabjørnen» jaga to hester på samme tid for min far Sivert J. Dalen ned i noen myrer og drap dem. Denne bjørnen ble senere skutt inne ved Bergefjellet av en Jo Buvollen. Også nemnt i bygdaboka for Aure : # Den nye dagen gryr» Det er bjørnestengsel enda for døra på det gamle sommerfjøset. En bjørn ble også skutt i kornåkeren på Dalen for ca. 250 år siden.  Den ville ete opp kornet for han Rennbu-Sjul, men han skaut han i Voksåkeren . Den vart siden kalla Bjønnåkeren, er nå brukt til beite , ligg nedfor vegen mot Sjøbekken.

Sivert S. Dalen nevner også at det var ulv, varg i eldre tider. Det ble sluppet tre Vetleihester på nordre del av Ertvågøya en sommer. Disse ble av vargen jaga ned i Juv-vatnet innafor Skogsetsætra. Eierne av disse hestene var Halvor O. Semundset, Sivert E. Ertvåg og min bestefar Johannes S. Ålmo.

Fiske.  

I botnen av Foldfjorden var ikke fisket så godt. Bøndene på Ålmo, også på Dalen drog utom Foldfjordstraumen og fiska på Gjelavika, fjorden mellom Smøla, Gridsvågøya og Ertvågøya. Der er det mange gode fiskeplasser og fleire holmar og  øyer.  På Ålmo hadde de ei søkkenot som flere gårdparter åtte i. Fisk og sild var vanleg kost i hushaldet.

Om vi ser på historiske bilder i nettstedet 1881 ser vi at i 1965 står det et påbygg på Dala-naustet som mest sannsynlig huset den felles søkkenot med båt.

Samling av østers var en viktig del av næringsgrunnlaget, som mannfolka på garden tok del i heilt fram til ca. 1930.  Dalen rådde over strandlinja/østersarealet fra Sjøbekken og til Bårdsetelva.  Sivert Dalen kjøpte Nergården sin part i ca.1920.  Foldfjorden er fra naturens side skjerma fra havet ved Foldfjordstraumene, Ytter og Inner strømmen.

Mudring og muring av Foldfjordstraumene ble påbegynt ca 1900 og ferdig ca 1920. Ytre Foldfjordstraum ble ferdigstilt først og så den indre straumen. Kystverket stod for arbeidet.

I 1958 ble det bru over ytre straumen bygd (57 meter lang). I 2011 ble det bygd ny tidsriktig bru samme plass.

Inner straumen var før oppmudringa langt grunneiere enn i dag, med en stor andel brakkvatn i fjorden.  Dette blandingsforholdet sammen med forholdsvis høy temperatur gav naturgitte vokstervilkår for østers.  Etter oppmudringa endra forholda seg  og etter ca. 1940 var det slutt på sanking av østers. I dag er det knapt ei østers å sjå. Tidligere var altså sanking av østers en betydelig næringsveg for gardsbruka kring Foldfjorden, spesielt på  bruk med høvelig strandlinje. Østers vart sanka på etterjulsvinteren og utover våren, den stod på dybder fra 1-4 m og ble tatt med spesielle klyper/redskap. Østersen ble oppbevart i sjøen i trekasser med hol i og sendt til oppkjøpere i Trondheim.  Handelsmann Kofoed var lokal oppkjøper i området.

Østers var en delikatesse og servert på fine spisesteder i de større byene.  Prisen som grunneieren fikk var ca.50 øre pr. stykk.  Undertegnede har hørt at folka på Dalen gjorde gode penger på østerssankinga.

Det er flere historier fra den tiden.   Interesser, som ikke var grunneieren i Foldfjorden , kom med dykkerutstyr og sanka østers.  Disse vart av lokalbefolkningen jaga bort fra fjorden.

Jakta

Jakta, hjortejakta, har hatt stor betydning  på Dalen. Foldfjorden, Ålmo er av de beste hjortedistrikta i kommunen, kansjke i heile landet. Det er felles hjortejakt mellom Dalen og Nergården med en halvdel på kvart bruk.  Heile utmarksarealet på begge bruk blir brukt til jakt.  I de seinere åra har fellingsløyva for disse to bruka lege på ca. 10 hjortedyr. Den praktiske utøvelsen av jakta er at kvart bruk har heile jakta annakvart år. Anna jakt har det vert lite av, men  det er en del skogsfugl og ryper.

For mer informasjon om hjortejakta, Se https://www.dalengaard.com/444261863

Husmannsplasser.

På Dalen har det vært en husmannsplass, Dalaplassen. Den lå på flata ovenfor nausta på Dalen og Nergården. Murene etter husa stod enda da jeg startet opp med nydyrkingen ca. 1970 . En del av steinen i murene ble brukt i forbindelse med bygging av nyfjøset i 1964.  Jeg tror ikke det har vært bosetting på Dalaplassen siden før 1900-.

En kjenner  heller ikke så mye til navna på personer som har bodd der, men  Sivert Ålmo nente en gang navnet Asser Dalaplassen. Det var vanlig at en av søskenflokken fikk seg er jordstykke av gården for å bosette seg på. Kanskje var det forklaringen på bosetting på Dalaplassen.

Slekta.

Den nåværende slekta har altså vært på Dalen i ca. 300 år. Undertegnede nevner innledningsvis at den første som rydda og tok bopel på Dalen var en  Jon Hermannson og hustru Ingeborg Andersdotter. Disse hadde, etter opplysninger, tre døtre og ingen sønner. Den eldste datteren , navnet huskes ikke,  ble gift med en Sivert Jonssen eller Johannes.  Sivert Jonssen var fra Rennebu , men var flytta til Valsøyfjorden sammen med sine foreldre. Ved dette giftermålet kom altså navna Sivert og Johannes til Dalen; navn som har fulgt slekta opp gjennom tidene. Dei andre  to døtrene til  Jon og Ingeborg  ble gift med Hågen Skogset og, Brynhild, gift med Torber Knutsen Vollan i Engdal.

Sivert Jonssen tok navnet Sivert J. Dalen og gifta seg andre gongen med klokkerdottera Kari Kristensdotter fra Tevika. Sivert var produktiv og hadde til sammen 14 barn i de to ekteskapa. Johannes, fra første ekteskap tok så over Dalen. Han gifta seg med sin stemors søster , datter til Kristen i Tevika. To andre sønner, Hermann Sivertsen og Andres Sivertsen eide gårder på Semundset. En Peder Sivertsen ble eier av gården Stavnes. Navnet på konene til disse Sivertsønnene er ikke kjent.

En annen sønn , Nils Sivertsen ble ansatt/praktiserte som skolemester. Av andre sønner kan nevnes  Jon, Torstein og Sivert. Av døtrene ble Beret gift med Jon Halvorsen Bårdset, Marit gift på Kleivset i Halsa, Dordi gift på Vullum i Halsa , Inger gift på Berg i Aure og Lisbet gift i Årvågsfjorden. Brynhild ,ugift bodde på Dalen til sin død. Det ser ut til at alle 14 barna (fra 2 ekteskap)  til den første Sivert kom seg vel til rette.  Sivert ble også gammel, bort i mot 90 år, og var i ca. 50 år bruker på Dalen.

Johannes Sivertsen Dalen ( neste generasjon)  som var gift med sin stemors søster fra Tevika, hadde en sønn, Sivert  og  to eller tre døtre. ( navn huskes ikke. ) En av døtrene ble gift med en Åne Skogset som var spillemann

Den neste Sivert var fødd i 1780 eller 1781. Han var bare 16 år gammel da  han tok over gården etter farens død,45 år gammel. Sivert var gift med Gjertrud Assersdatter fra Jensgården. Eldste sønnen Johannes , født 1806, død 1872, tok over gården i 1832. Andre barn var . Asser gift med Johanne Torsteinsdatter fra Skogset, Marit gift med Kristen Knutsen Nergård, Ålmo, og Brynhild gift med Holger P. Kofoed på Skogset. Gurå Døde ugift.

Johannes, eldste sønn henta seg kone fra Folde , med navnet Anne Johannesdotte Folde.

Johannes Sivertsen og Anne Johannesdotter hadde tre sønner, Sivert, Johannes og Jon. Anne døde i 1881.  Sivert født 1833, død 1925, hadde gården fra 1857 til 1920.

Denne Sivert som vart kalla gammel- Sivert var vist en personlighet, samt  flink både som gårdbruker og på andre måter. Det er han som er på det bildet der han sitter på den gamle gyllenlærstolen ute i hagen på Dalen 90 år gammel.

Han var gift to ganger. Første gang med Ellen Petersdatter Sørli, fra Hemne. Hun var datter av sjersant Petter Rønning og hustru Anne Larsdatter. Sivert og Ellen hadde fire barn som vokste opp.  Ellen døde på barselseng i 1871 sammen med barnet. Av barna ble 

• Johannes født 1862, død 1890 ugift.
• Petter født 1864, død 1916 i Amerika , ugift.
• Andreas født 1867, død 1929, ugift.  Andreas tok over Dalen i 1920.

Dottera Anne Marie, født 1869, var gift med Erik Knutsen Røsberg fra Bolsøy i Romsdalen . De bodde på Nesbø i Kleive og hadde 6 barn. Anne Marie døde i 1915. Sønnen Knut Eriksen Nesbø tok over Dalen i 1929  etter onkelen Andreas som da døde. 

Knut Eriksen Nesbø hadde Dalen fram til 1944 da han døde, ugift.

En vil gå tilbake til sønnene etter Sivert og Ellen . Eldste sønn Johannes  ble syk, lungebetennelse ,under fiske  ved Smøla og døde 28 år gammel. Petter reiste til Amerika og startet som jordbruker,  bananplantasje i New Meksiko.  I 1916 kom det brev/melding fra myndighetene om at han var funnet drept i teltet sitt. Det var da oppdaget forekomster av olje på eiendommen hans. Neste bror, Andreas, ugift tok så over gården i 1920.   Søstersønnen Knut Nesbø hadde den fra 1929 til 1944.

Første kone til Sivert , Ellen , døde altså på barselsseng i 1871 sammen med barnet.

Sivert Johannesen , Dalen giftet seg neste gang i 1873, med Marit Knutsdatter Ålmo. Marit Knutsdatter, (født 1838, død 1925) var fra Jensgarden på Ålmo. Hennes foreldre var Knut Kristoffersen fra Sæter i Valsøyfjorden og hustru Kristine Jørgensdatter. Kristine var jordtaus i Jensgarden.

Marit fra Jensgarden, (som forøvrig hadde mange søsken, Anne, Kristoffer , Jørgen, Johannes, og Berit). ble altså gift med Sivert Dalen .   I tillegg til at hun ble stemor til barna fra første ekteskap, hadde hun og Sivert flere barn.:

• Ellen født 1874, død 1954, ugift.
• Kristine født 1875 ,død 1911 ,ugift.
• Karen født 1878,død 1936. Gift med Edvard Gjerde. 
• Gjertine født 1881, død 1953, ugift. 
• Sivert fødd 1884, død  1963,ugift tok over Dalen i 1944.

Sivert overdrog gården til søstersønnene, Nils Gjerde  og Johannes Gjerde i 1954. Disse var sønner av Karen og Edvard Gjerde. I tillegg til sønnene, Nils og Johannes  var også sønnene Magne og Sivert og døtrene Guri og Marit.  Disse døde ugifte i forholdsvis ung alder.  Nils Gjerde min onkel døde i 1965, og min far Johannes i 1980.

Einar Gjerde og kone Jorunn Sæternes tok over gården i 1962 etter min far Johannes og onkel Nils som sammen eide gården fra 30 juli 1954 til 1962. I 1996 tok Jan Einar Gjerde og kone Anita Normann over .

Jeg vil fortelle litt om barna til Sivert og Marit som jeg husker.. Eldste dattera Ellen utdannet seg til lærerinne. Hun hadde lærerposter på Ålmo og i Høvika, privat huslærer.

Ellen var også i mange år lærerinne ved Nidarvoll skole i Trondheim. Hun bygde hus i   Klæbuvegen og bodde der. Huset ble senere overtatt av min far Johannes, er nu solgt.

Søstera Gjertine arbeidet på Dalen og stelte huset for broren Sivert som var ugift. På sine eldre dager flyttet hun til Trondheim  og bodde hos  Ellen.

Sivert var gårdbruker fram til ca. 1954 da han ble sjuk. Han bodde en tid på Gjerde hos søstersønnen Nils. Siden hadde han opphold på pleieheim i Kristiansund og ved Aure Aldersheim . Sivert døde i 1963.  Fra 1954 og fram til 1962, da undertegnede sammen med Jorunn flyttet til Dalen, stod bruket uten bosetting. Sigurd Espset i Nergården hadde da drifta.  Jeg husker Sivert som en stille og rolig mann.  Han var kraftig bygd og skulle være sterk i ungdommen. Han var interessert i hester og hadde føll-merrer. Jeg fikk alltid nystekte vafler når jeg kom til Dalen som guttunge. Jeg var med Sivert i vedskogen og saget ved på sagbokken. Motorsag eller kappsag fantes ikke.

Undertegnede  og  kone Jorunn tok over bruket i 1962 etter overdragelse fra onkel Nils Gjerde og far Johannes Gjerde.  Nils og Johannes var altså sønner av Karen, søster Sivert S. Ålmo.  Min, Einars mor, hadde namnet Huldeborg Langballe Helle. Hun var datter av Ola og Anna Helle i Vågosen . Min mor Huldeborg og min søster Kari omkom i en flyulykke ved Hommelvik, nord for Trondheim i 1948.

Min  kone Jorunn er fra Sagvågen og datter av Hans og Hilda Sæternes.

Vi har fire barn : Huldeborg fødd i 1962, Kari fødd i 1963, Svein fødd i 1965 og Jan-Einar fødd i 1968.

Huldeborg er gift med Kristian Gridsvåg fra Lesundet, og har barna Håkon, Hanne og Petter. De bor i Trondheim. 

Kari er samboer med Gunnar Ulfsnes fra Foldfjorden og har barna Even og Julie. De bor i Foldfjorden.

Svein er gift med Else Bjørkum fra Ørlandet, og har barna Sara Margrethe og Marit. De bor i Trondheim.

Jan Einar  er gift med Anita Normann fra Klæbu, og har barna Kristina, Johannes og Edvard. De bor på Dalen.

En har no prøvd å gi en oversikt over slekta på Dalen fra første bosetting og fram til i dag, ledd for ledd. Det som kjennetegner slekta er at bruket ikke er blitt frasolgt på de ca. 300 år som har gått siden første bosetting.  Dalen har tydelig vis vært en god plass å bo på. En annen ting er den nesten ubrudte rekke av namna Sivert og Johannes, fra far til sønn.  Det er å viktig å huske at gardsbruka Ålmo alltid har vært eid av bøndene selv, ikke underlagt kirken, kongen eller andre jordeiere.  Dette var tilfelle med mange andre gardsbruk i Aure.

Økonomisk har også folket på Dalen greid seg godt opp gjennom tidene. Skyldmarka på Dalen er 6,72 , noe større enn for de øvrige bruka på Ålmo.  Sammen med jordbruk, skogen, sagbruksvirksomhet, kvernhus, østerssanking og noe jakt og fiske var det et godt grunnlag for bosetting.  Får håpe slike bruk også i fremtiden gir grunnlag for bosetting.

Foldfjorden i 2002 Jorunn og Einar Gjerde.

Historie Dalen fra 1996 -->

1 mai 1996 flytta Jan Einar, Anita, Kristina (f.18 oktober 1992) og Johannes (f. 26 november 1995) på Dalen etter at vi kjøpte gården fra mine foreldrene (Jorunn og Einar)

Ved overtakelsestidspunktet hadde gården ca. 15 melkekyr med fult påsett. Ca. 50 dyr med stort og smått og en melkekvote på 80 000 liter.

1998 - Utbygging fjøs. Låven ble bygd om til storfe (binger), og det ble plass til ca 120 storfe med stort og smått.

Den 12 juni 1998 ble Edvard født og familien fulltallig.  

Sommeren 2000 etablerte gården sommersamdrift med Innergården. Sommersamdriften var et samarbeid med melkeproduksjon for å lette arbeide i onnene på de to gårdene.

Den 19 juli 2001 Ble Dalen Gård rammet av en stor brann. Fjøset brann ned til grunnen, men heldigvis ble det bare materielle skader. Det ble vurdert hva som skulle skje fremover, og etter noe tenking ble det bestemt at samdrift på permanent basis skulle etableres mellom Dalen og Innergården.

Nytt løsdriftsfjøs stod ferdig i mars 2003 med melkerobot (800 m2 stort) Samdrift med Innergården etablert. (første melkeroboten i Møre og Romsdal)

Sommeren 2004 kommer Anne Grethe Winther flyttende fra Sjursnes, Tromsø med barna Runar, Ivar og Vera Sofie + 2 islandshester (Hekla og Vakur) Vi var plutselig blitt en storfamilie på 6 barn og 2 voksne.

Jan Einar og Anne Grethe har stort gårdsbryllup og gifter seg 25 juli 2006 på gården.

Samme år (september) ble Ålmo Energi satt i drift i indre Sagelva. For mer informasjon se https://www.dalengaard.com/444278311

Samdrifta og melkeproduksjonen avslutta i 2008 og all storfe-drift på Dalen avsluttet. Gården hadde da 180 000 liter i melkekvote. Kvoten solgt og det ble islandshest og gammelnorsk sau i drift på gården

2008 - Jan Einar begynner å jobbe i industrien og Anne Grethe jobber fulltid på gården med sau og hest.

Nå i 2024 har gården en betydelig stall med flotte islandshester og gammelnork sau. Havnegang Ertvågsøya vest er etablert og gir gårdene som har utmark i havnegangen mye med tanke på utnyttelse av gårdenes ressurser og er med på å styrke gårdene som bo og arbeidsplass. 

For mer informasjon om utmarksbeite se https://www.dalengaard.com/450934479

Livet er godt på Dalen Gård!

Dalen sommer 2020

Kommentarer