Vannrettigheter
I tillegg til rettigheter i vann og sjø som er felles med 85/6, har gården 25% fallrettighet i både indre og ytre Sagelva samt hele fallrettigheten i det lille sjøbekkfallet (Dalabekken). Ytre Sagelva er grense-elv mot Bårdset i nord og Indre Sagelva er grense-elv for jaktfeltet mot sør.
I Indre Sagelva er det bygd et minikraftverk (Ålmo Energi). Ytre Sagelva er også utredet, men er med dagens kraftpriser for liten til å få økonomi i prosjektet.
Sjøbekken (Dalabekken) er delvis grense-bekk mot Plassa og Kårmyran (i øst) og Nergården i sør, og en veldig god og stabil vannkilde til beitedyrene på gården.
Skog
Dalen Gård er ingen stor skogeiendom, men har egen skogbruksplan med miljøplan og miljøsertifikat. Ble plantet noe gran på 60/70 tallet som ble hogd vinter/vår 2024. Nå gjenstår rydding, grøfting og nyplanting. Allskog gjør en god jobb med å organisere skogsdrifter og hjelpe grunneier med bærekraftig verdiskapning.
Jakt
Hjortejakten på gården har i alle tider vært en viktig ressurs og må derfor forvaltes godt. Det er felles jakt mellom Dalen Gård (85/7) og Nergården (85/6), Jaktfelt 43 - Ålmo Vest med en halvdel på kvart bruk, og hele utmarksarealet, ca. 5400 dekar til sammen på begge bruka blir brukt til jakt. Den praktiske utøvelsen av jakta er at kvart gårdsbruk har heile jakta anna kvart år, der Dalen Gård disponerer partalsår og Nergården på oddetalsår. For mer informasjon om utøvelsen av hjortejakten se hjemmeside.
Seter
Dalen Gård har seter i nordenden av Litlevatnet som i dagligtale benevnes Dalabu, og som brukes under jakt og fiske samt til tilsyn og sanking av våre beitedyr.
Den gamle felles seter-stølen mellom Gnr. 85 Bnr. 7 og 6 lå omtrent 400 meter øst for dagens seterhus. Da stølsdriften opphørte og ulike utskiftninger definerte nye arealskifter, ble det besluttet at Dalen Gård skulle ha en tomt (4,4 daa) ved Litlevatnet for å ivareta sine rettigheter i området.
I 1974 ble Dalabu med utedass og skott oppført på tomta, og det planlegges nå å bygge et sommerfjøs i tilknytning til setra, for hjelp under sanking og hvor beitedyrene kan søke ly ved dårlig vær.
Dalabu og tomta ved Litlevatnet har fått en helt ny og avgjørende betydning for gårdens drift etter at havnegangen ble reetablert høsten 2020 i jordskiftesak 19-104712 RFA-JMOR/JSUR Ervågøya utmark.
Beite - felles havnegang Ertvågsøya Vest
I de siste 100 år har landbruket blitt mer og mer industrialisert og krav til effektiv drift og struktur-rasjonalisering har vært drevet frem av storsamfunnet. Dette har resultert i at veldig mange lokale ressurser som før var helt avgjørende for overlevelse og bosetting, har blitt sett på som mindre viktig, og mange gårdsbruk er nå bare boplasser og/eller eid av personer som bor en helt annen plass i landet. Ingen ønsket utvikling for de som driver gårdsbruk i område!
Flere av gårdene på Ertvågsøya vest begynte å ta i bruk den gamle beiteretten i utmark, men møtte fort veldig motstand da det viste seg at gammel gjerdeplikt ikke var i hevd og beitedyra kom ned på innmark og i hager. Dette resulterte i en del lokal støy, og vi så derfor nødvendigheten av å få stadfestet de rettigheter og plikter som hviler på eiere av konsesjonspliktige eiendommer på Ertvågsøya vest.
Den 3 juli 2019 ble det krevd følgende sak for Nordmøre jordskifterett:
Saken gjelder rettsutgreiing i område med sambruk eller uklart om det er sambruk mellom eiendommer.
Ertvågøya vest felles havnegang (beiteområde), felles utmarksstrekning for gårdene Aresvik, Ålmo, Bårdset, Berget, Klaven, Fuglvåg indre, Fuglvåg ytre og Alsvik/Olviken, kløyvd eiendomsrett og en redegjørelse /utgreiing av hvilke rettigheter og plikter som påhviler oppsitterne/grunneierne i denne havnegangen.
I en skjønnsforretning fra 1909 er de nevnte gårder blitt enige om at man kan la havne det antall sauer som man vinterføder på vedkommende bruk, unntatt to gaardeparter under gårdsbruket Berget. Det fremkommer ikke av denne skjønnsforretning de øvrige dyr man kan la havne i havnegangen, men vi vet at det har vært kyr på utmarka ved flere av gårdene, og det vil være rimelig å anta at både hest og geit har beitet i havnegangen i tidligere tider.
11 desember 2020: Fremmet Nordmøre Jordskifterett følgende dom:
- Det er felles beiterett i utmark innen jordskiftefeltet. Beiteretten gjelder alle husdyr.
- Hvert bruk kan slippe det antall dyr på beite i utmarka som kan vinterfores med for produsert på egen dyrkamark.
- Det er gjerdeplikt mellom innmark og utmark innen jordskiftefeltet.
- Hvert bruk har rett til å gjerde inn hjemmeutmark, seterstøl og slåtteteiger på egen eiendom.
1. februar 2021: Dom rettskraftig da ingen av partene hadde anket avgjørelsen innen fristen.
Rettsbok med dom og bruksordning 11 desember 2020
Jordskifteretten skriver på side 22 i dom av 11 desember 2020:
Av framlagte dokumenter i saken og i matrikkelen fra 1838 kan en se at hovedbrukene i saken var etablert før loven om jords fredning kom i 1860. En kan ut fra det konkludere med at det rettslige grunnlaget for gjerdeplikt mellom innmark og utmark er bestemmelsene som gjaldt før loven av 1860 ble gjort gjeldende. Noe som taler for dette er det som går fram av skjønnsforretningen fra 1909, hvor det sies at havnegangen har vært felles i en lang årrekke. Bygdeboka omtaler bosetting i området allerede fra 1300-tallet, og en vet med sikkerhet at beiteressursen i utmarka var en forutsetning for dyrehold i gamle dager da innmarka var forbeholdt for- og matproduksjon.
For gårdene som har utmark i havnegangen betyr denne dommen veldig mye med tanke på utnyttelse av gårdenes ressurser og er med på å styrke gårdene på Ertvågsøya vest som bo og arbeidsplass. Dommen vil også skape presedens for tilsvarende områder i lavlandet langs kysten der det i dag- i altfor liten grad er tilrettelagt for beiting i utmark!
Utmarka i den felles havnegang Ertvågsøya Vest (30 Km2) består hovedsakelig av fjell og skogsbeite med lave åser som gir ly for nord og vestavinden. God bonitet som hjorten har nytt godt av i årtier, men nå når gjerder mellom innmark og utmark er kommet på plass kan igjen husdyr gå ute og hente mat i næringsrik utmark som gir friske og robuste dyr.
Se https://www.dalengaard.com/444261809 for mer informasjon om sauene våre
Vi grunneiere må lære oss å bruke utmarka til bærekraftig kjøttproduksjon på nytt, ta tilbake gammel kunnskap og i kombinasjon med ny teknologi gir det store muligheter. Dette er kulturlandskapspleie samt produksjon av kortreist, bærekraftig og miljøvennlig kjøtt av beste kvalitet!
På Dalen bruker vi elektronisk overvåkning av våre husdyr (Telespor). Vi fester en klave på halsbåndet på ca 15% av dyra, og da velger vi ut de som er eldst og som er typiske ledere i flokken. i år (2024 sesongen) har vi 23 aktive klaver. På den måten har vi god kontroll på beitemønster og hvor de er i havnegangen. Se bilde under for et utvalg fra 2023 sesongen.
Når det blir det tilrettelagt for beiting i utmark (gjerder mellom innmark og utmark samt ferister) så vil det bli stadig flere grunneiere som starter med husdyr, men må en holdningsendring til blant både aktive bønder så vell som storsamfunnet!
