I de siste 40 - 60 år har landbruket blitt mer og mer industrialisert og krav til effektiv drift og struktur-rasjonalisering har vært drevet frem av storsamfunnet. Dette har resultert i at veldig mange lokale ressurser som før var helt avgjørende for overlevelse og bosetting, har blitt sett på som mindre viktig, og mange gårdsbruk er nå bare boplasser og/eller eid av personer som bor en helt annen plass i landet. Ingen ønsket utvikling sett i fra de som driver gårdsbruk i område!

Flere av gårdene på Ertvågsøya vest begynte å ta i bruk den gamle beiteretten i utmark, men møtte fort veldig motstand da det viste seg at gammel gjerdeplikt ikke var i hevd og beitedyra kom ned på innmark og i hager. Dette resulterte i en del lokal støy, og vi så derfor nødvendigheten av å få stadfestet de rettigheter og plikter som hviler på eiere av konsesjonspliktige eiendommer på Ertvågsøya vest.

Den 3 juli 2019 ble det krevd følgende sak for Nordmøre jordskifterett:

Saken gjelder rettsutgreiing i område med sambruk eller uklart om det er sambruk mellom eiendommer.

Ertvågøya vest felles havnegang (beiteområde), felles utmarksstrekning for gårdene Aresvik, Ålmo, Bårdset, Berget, Klaven, Fuglvåg indre, Fuglvåg ytre og Alsvik/Olviken, kløyvd eiendomsrett og en redegjørelse /utgreiing av hvilke rettigheter og plikter som påhviler oppsitterne/grunneierne i denne havnegangen.

I en skjønnsforretning fra 1909 er de nevnte gårder blitt enige om at man kan la havne det antall sauer som man vinterføder på vedkommende bruk, unntatt to gaardeparter under gårdsbruket Berget. Det fremkommer ikke av denne skjønnsforretning de øvrige dyr man kan la havne i havnegangen, men vi vet at det har vært kyr på utmarka ved flere av gårdene, og det vil være rimelig å anta at både hest og geit har beitet i havnegangen i tidligere tider.

11 desember 2020: Fremmet Nordmøre Jordskifterett følgende dom:

1. Det er felles beiterett i utmark innen jordskiftefeltet. Beiteretten gjelder alle husdyr.
2. Hvert bruk kan slippe det antall dyr på beite i utmarka som kan vinterfores med for produsert på egen dyrkamark.
3. Det er gjerdeplikt mellom innmark og utmark innen jordskiftefeltet.
4. Hvert bruk har rett til å gjerde inn hjemmeutmark, seterstøl og slåtteteiger på egen eiendom.

1. februar 2021: Dom rettskraftig da ingen av partene hadde anket avgjørelsen innen fristen.

30. november 2021: Bruksordning for beite og gjerde forkynt.

Se komplett rettsbok for sak 19-104712RFA-JSUR Ertvågsøya utmark under.

19. januar 2022: Begjæring om gjenåpning av dom fra 11 desember 2020 til Trøndelag jordskifterett. 10 grunneiere er svært missfornøyd med at det skal være felles beiterett på Ertvågsøya vest og har derfor begjært at dommen oppheves!

19. januar 2022: Bruksordningen anket til Frostating lagmansrett, subsidiært i forhold til gjenåpningsbegjæring som er sendt Trøndelag jordskifterett.

4. august 2022: Kjennelse fra Trøndelag jordskifterett:

Krav om gjenåpning av sak 19-104712RFA-JSUR ERTVÅGØYA UTMARK avvises.

19 september 2022: Ankeerklæring Frostating Lagmannsrett datert 13 september. 

13 mars 2023: Kjennelse Frostating Lagmannsrett.

Begjæring om gjenåpning av sak 19-104712RFA-JSUR ERTVÅGØYA UTMARK tas ikke til følge.

Frostating lagmannsretten kjennelse datert 13 mars 2023:

Begjæring om gjenåpning av sak 19-104712RFA-JSUR ERTVÅGØYA UTMARK tas ikke til følge.

Jordskifteretten skriver på side 22 i dom av 11 desember 2020:

Av framlagte dokumenter i saken og i matrikkelen fra 1838 kan en se at hovedbrukene i saken var etablert for loven om jords fredning kom i 1860. En kan ut fra det konkludere med at det rettslige grunnlaget for gjerdeplikt mellom innmark og utmark er bestemmelsene som gjaldt før loven av 1860 ble gjort gjeldende. Noe som taler for dette er det som gir fram av skjønnsforretningen fra 1909, hvor det sies at havnegangen har vært felles i en lang årrekke. Bygdeboka omtaler bosetting i området allerede fra 1300-tallet, og en vet med sikkerhet at beiteressursen i utmarka var en forutsetning for dyrehold i gamle dager da innmarka var forbeholdt for- og matproduksjon.

For gårdene som har utmark i havnegangen betyr denne dommen veldig mye med tanke på utnyttelse av gårdenes ressurser og er med på å styrke gårdene på Ertvågsøya vest som bo og arbeidsplass. Dommen vil også skape presedens for tilsvarende områder i lavlandet langs kysten der det i dag- i altfor liten grad er tilrettelagt for beiting i utmark!

Vi er veldig glade for å ha en nærhet til en Jordskifterett med den kunnskap og integritet som er nødvendig for å tilrettelegge bruk av lokale ressurser. En utrulig viktig institusjon å beholde nært folk!

Utmarka i den felles havnegang Ertvågsøya Vest (31 Km2) består hovedsakelig av kystlynghei med lave åser med noe skog i le for nord og vestavinden. God bonitet som hjorten har nytt godt av i årtier, men nå når gjerder mellom innmark og utmark er kommet på plass kan igjen husdyr gå ute og hente mat i næringsrik kystlynghei som gir friske og robuste dyr.

Se Miljødirektoratets rapport M23-2013 beskrivelse av kystlyngheiene i Norge

Dommen i jordskifteretten gir oss også mulighet til å praktisere villsaudrift (utegang). Denne driftsforma var i gammal tid det vanlige for både sau og geit langs hele Norskekysten opp til Vesterålen, altså at avlsdyra gjekk fritt på beite i lynghei og utmark heile året gjennom. Å ha gammelnorsk sau på utegang hele året (når det ikke er snø) og som spiser det samme som hjorten (vintergrønne planter) vil være med på å regulere den stadig voksende hjortestammen som gjør store skade på innmark.

På Dalen står alltid fjøset åpent og gir trygghet både for dyra og oss drivere. Sauene kan gå ut og inn som de vil, og ved veldig dårlig vær kommer de inn for å ligge i en tørr trekkfri binge med en seng av halm der det er mineraler og saltstein som de kan slikke på. Er det snø i utmarka og vanskelig å sanke mat fores de med rundball inne i fjøset.

Se https://www.dalengaard.com/444261809 for mer informasjon om sauene våre

Vi grunneiere må lære oss å bruke utmarka til bærekraftig kjøttproduksjon på nytt, ta tilbake gammel kunnskap og i kombinasjon med ny teknologi gir det store muligheter. Dette er kulturlandskapspleie samt produksjon av kortreist, bærekraftig og miljøvennlig kjøtt av beste kvalitet!

Blir det tilrettelagt for beiting i utmark (gjerder mellom innmark og utmark samt ferister) så vil det bli stadig flere grunneiere som starter med husdyr. Må både en holdningskapende og politisk endring til!

Tur opp lia..